vegetarianar, vegetar
substantiv hankjønn
Opphav
frå engelsk, av vegetable ‘urt, grønsak’; same opphav som vegetabilTyding og bruk
person (eller dyr) som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt
Døme
- han vart vegetarianar i tenåra;
- denne retten høver for både kjøtetarar og vegetarianarar