konjunktiv
substantiv hankjønn
Opphav
av latin (modus) conjunctivus ‘foreinande (måte)’, av conjungere ‘foreine’Tyding og bruk
- verbalkategori som uttrykkjer noko tenkt, ynskjeleg, mogleg eller uverkeleg
- verb som er bøygd i konjunktiv (1)
Døme
- ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv