Artikkelside

Nynorskordboka

åtkome, åtkomme

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei åtkomeåtkomaåtkomeråtkomene
ei åtkommeåtkommaåtkommeråtkommene

Opphav

norrønt atkoma

Tyding og bruk

  1. det å kome fram til ein stad;
    veg, passasje som fører fram til ein stad;
    Døme
    • dei vegane som trengst til åtkome;
    • åtkoma til dei øvste gardane var vanskeleg;
    • den gode åtkoma til arbeid;
    • opne åtkoma for noko(n)
  2. Døme
    • det var di åtkome at eg fekk jobben