Nynorskordboka
vrøvlebytte, vrøvlebøtte
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vrøvlebøtte | vrøvlebøtta | vrøvlebøtter | vrøvlebøttene |
| ei vrøvlebytte | vrøvlebytta | vrøvlebytter | vrøvlebyttene |
Tyding og bruk
person som vrøvlar;
jamfør bytte (1, 4)