Nynorskordboka
veide 2
veida
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veidaå veide | veider | veidde | har veidd | veid! |
| har veidt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| veidd + substantiv | veidd + substantiv | den/det veidde + substantiv | veidde + substantiv | veidande |
| veidt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt veiðaTyding og bruk
fange, felle (vilt);
Døme
- veide rein;
- vere ute og veide