Nynorskordboka
utskjemd, utskjemt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utskjemd | utskjemt | utskjemde | utskjemde |
| utskjemt | utskjemte | utskjemte | |
Opphav
jamfør skjemmeTyding og bruk
- skjemd (2, 2), øydelagd, skadd
Døme
- utskjemd mat;
- ein utskjemd ljå
Døme
- ho er ikkje utskjemd med for fin kost
- som har fått dårleg rykte;vanæra
Døme
- han er utskjemd for lange tider