Nynorskordboka
bortføre
bortføra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bortføraå bortføre | bortfører | bortførte | har bortført | bortfør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bortført + substantiv | bortført + substantiv | den/det bortførte + substantiv | bortførte + substantiv | bortførande |
Opphav
jamfør føre (4Tyding og bruk
føre bort i løynd eller med makt
Døme
- bli bortført