Nynorskordboka
sørpe 2
sørpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sørpaå sørpe | sørpar | sørpa | har sørpa | sørp!sørpa!sørpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sørpa + substantiv | sørpa + substantiv | den/det sørpa + substantiv | sørpa + substantiv | sørpande |
Tyding og bruk
- røre i hop, lage til sørpe (1, 2) til fôr
Døme
- sørpe til øyken
- få frå seg i ein fart
- sørpe i hop ein lapskaus