Nynorskordboka
svirpe
svirpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svirpaå svirpe | svirpar | svirpa | har svirpa | svirp!svirpa!svirpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svirpa + substantiv | svirpa + substantiv | den/det svirpa + substantiv | svirpa + substantiv | svirpande |
Opphav
samanheng med svirreTyding og bruk
slå med noko som det er spenn i;
sprette attende og gje slag
Døme
- svirpe til nokon med svepa;
- greina svirpar