Nynorskordboka
stur 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stur | sturen | sturar | sturane |
Opphav
norrønt stúra fTyding og bruk
- det å sture;tungsamt huglag
Døme
- få ein stur i voksteren
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stur | sturen | sturar | sturane |