Nynorskordboka
stomle
stomla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stomlaå stomle | stomlar | stomla | har stomla | stoml!stomla!stomle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stomla + substantiv | stomla + substantiv | den/det stomla + substantiv | stomla + substantiv | stomlande |
Opphav
samanheng med stumTyding og bruk
gå famlande, ustøtt
Døme
- stomle seg fram i mørkeret;
- høyre det stomle i uthuset