Nynorskordboka
stivfryse
stivfrysa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stivfrysaå stivfryse | stivfrys | stivfraus | har stivfrose | stivfrys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stivfrosen + substantiv | stivfrose + substantiv | den/det stivfrosne + substantiv | stivfrosne + substantiv | stivfrysande |
Opphav
av fryse (2Tyding og bruk
bli, vere hard, stiv av frost, tele;
særleg i perfektum partisipp:
Døme
- marka var stivfrosen;
- eg vart stivfrosen før eg kom meg i hus