Nynorskordboka
spolmakk, spolmark
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein spolmakk | spolmakken | spolmakkar | spolmakkane |
| ein spolmark | spolmarken | spolmarkar | spolmarkane |
Opphav
etter lågtysk, tysk; av spole (1Tyding og bruk
rundmakk av slekta Ascaris