Nynorskordboka
spole 2
spola
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spolaå spole | spolar | spola | har spola | spol!spola!spole! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spola + substantiv | spola + substantiv | den/det spola + substantiv | spola + substantiv | spolande |
Tyding og bruk
- vinde opp på spole (1, 1)
Døme
- spole garn
- køyre eit magnetband, ein film eller liknande raskt fram eller tilbake mellom to spolar
Døme
- spole eit lydband fram og tilbake