Nynorskordboka
blærete
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| blærete | blærete | blærete | blærete |
Tyding og bruk
- full av blærer
- i overført tyding: hoven (2, 2), oppblåsen (3), viktig (2)
Døme
- vere blærete og sjølvoppteken
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| blærete | blærete | blærete | blærete |