Nynorskordboka
snauhogge
snauhogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snauhoggaå snauhogge | snauhøgg | snauhogg | har snauhogge | snauhogg! |
| snauhogger | snauhogde | har snauhogd | ||
| har snauhogt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snauhoggen + substantiv | snauhogge + substantiv | den/det snauhogne + substantiv | snauhogne + substantiv | snauhoggande |
| snauhogd + substantiv | snauhogd + substantiv | den/det snauhogde + substantiv | snauhogde + substantiv | |
| snauhogt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
hogge snau (2, 1) for skog
Døme
- snauhogge store flater