Nynorskordboka
snaldre, snaltre
snaldra, snaltra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snaldraå snaldre | snaldrar | snaldra | har snaldra | snaldr!snaldra!snaldre! |
| å snaltraå snaltre | snaltrar | snaltra | har snaltra | snaltr!snaltra!snaltre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snaldra + substantiv | snaldra + substantiv | den/det snaldra + substantiv | snaldra + substantiv | snaldrande |
| snaltra + substantiv | snaltra + substantiv | den/det snaltra + substantiv | snaltra + substantiv | snaltrande |
Opphav
kanskje samanheng med smelle (3Tyding og bruk
- skråle, tale med skrikande mål
- gneldre, gøy i eitt sett