Nynorskordboka
slegge 2, sleggje 2
slegga, sleggja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sleggaå slegge | sleggar | slegga | har slegga | slegg!slegga!slegge! |
| å sleggjaå sleggje | sleggjar | sleggja | har sleggja | slegg!sleggja!sleggje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slegga + substantiv | slegga + substantiv | den/det slegga + substantiv | slegga + substantiv | sleggande |
| sleggja + substantiv | sleggja + substantiv | den/det sleggja + substantiv | sleggja + substantiv | sleggjande |
Tyding og bruk
hamre, slå med slegge (1, 1);
banke hardt