Artikkelside

Nynorskordboka

skorfeste

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit skorfesteskorfestetskorfesteskorfesta

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

  1. det å sitje fast i ei skor i fjellet
    Døme
    • sauen hadde gått seg i skorfeste
  2. stode som det ikkje finst utveg or;