Nynorskordboka
skinke 2
skinka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skinkaå skinke | skinkar | skinka | har skinka | skink!skinka!skinke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skinka + substantiv | skinka + substantiv | den/det skinka + substantiv | skinka + substantiv | skinkande |
Opphav
samanheng med skank (1Tyding og bruk
gå snøgt med lange, slengjande og noko haltande steg