Nynorskordboka
sine 2
sina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sinaå sine | sinar | sina | har sina | sin!sina!sine! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sina + substantiv | sina + substantiv | den/det sina + substantiv | sina + substantiv | sinande |
Opphav
truleg av sene (1Tyding og bruk
røyne seg hardt;
ta hardt i, særleg med draging og bering
Døme
- sine og bere, dra;
- ho sat og sina og rodde