Nynorskordboka
saum 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein saum | saumen | saumar | saumane |
Opphav
av saum (1Tyding og bruk
(større) spikar;
nagle til å feste og/el. skøyte saman arbeidsstykke med
Døme
- båtsaum;
- hesteskosaum