Nynorskordboka
rådlegge, rådleggje
rådlegga, rådleggja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rådleggaå rådlegge | rådlegg | rådla | har rådlagt | rådlegg! |
| å rådleggjaå rådleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rådlagd + substantiv | rådlagt + substantiv | den/det rådlagde + substantiv | rådlagde + substantiv | rådleggande |
| rådleggjande | ||||
Tyding og bruk
Døme
- rådlegge om noko