Nynorskordboka
røfle
røfla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røflaå røfle | røflar | røfla | har røfla | røfl!røfla!røfle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| røfla + substantiv | røfla + substantiv | den/det røfla + substantiv | røfla + substantiv | røflande |
Tyding og bruk
gje ein røffel;
refse, påtale skarpt