Nynorskordboka
rushe
rusha
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rushaå rushe | rushar | rusha | har rusha | rush!rusha!rushe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rusha + substantiv | rusha + substantiv | den/det rusha + substantiv | rusha + substantiv | rushande |
Uttale
røsˋjeOpphav
av rushTyding og bruk
skunde på, setje fart i;
storme framover
Døme
- vi vil ikkje rushe saka gjennom;
- dei rusha gjennom løypene