Nynorskordboka
birkebeinar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein birkebeinar | birkebeinaren | birkebeinarar | birkebeinarane |
Opphav
norrønt birkibeinn, opphavleg ‘person som har never kring føtene’Tyding og bruk
- medlem av opprørsflokken som etter slaget på Re 1177 tok Sverre Sigurdsson til leiar;til skilnad frå baglar
- person som er med i skirennet Birkebeinarrennet, sykkelrittet Birkebeinarrittet eller Birkebeinarløpet
Døme
- birkebeinarane kan sjå fram til fine forhold