Nynorskordboka
retting 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei retting | rettinga | rettingar | rettingane |
Opphav
norrønt rétting; av rette (2Tyding og bruk
det å gjere rett, jamn, bein
Døme
- einsretting;
- oppretting