Nynorskordboka
påkøyrsel
substantiv hankjønn
påkøyrsle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein påkøyrsel | påkøyrselen | påkøyrslar | påkøyrslane |
| hokjønn | ei påkøyrsle | påkøyrsla | påkøyrsler | påkøyrslene |
Tyding og bruk
det å bli køyrt på;
Døme
- bli skadd i ein påkøyrsel