Nynorskordboka
protesjé, protesje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein protesje | protesjeen | protesjear | protesjeane |
| ein protesjé | |||
| protesjéen | protesjéar | protesjéane | |
Uttale
protesjeˊOpphav
av fransk protéger ‘verne’; av protesjereTyding og bruk
person som ein annan tek seg av eller hjelper økonomisk