Nynorskordboka
protesjere
protesjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å protesjeraå protesjere | protesjerer | protesjerte | har protesjert | protesjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| protesjert + substantiv | protesjert + substantiv | den/det protesjerte + substantiv | protesjerte + substantiv | protesjerande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin pro- og tegere ‘dekkje’Tyding og bruk
verne, ta seg av, hjelpe fram