Nynorskordboka
bergamott
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bergamott | bergamotten | bergamottar | bergamottane |
Uttale
bergamotˊtOpphav
gjennom fransk, frå italiensk, av tyrkisk beg-armutu ‘prinsepære’; truleg blanda saman med namnet på byen Bergamo i ItaliaTyding og bruk
- samnemning på pæresortar med små, runde pærer
- tre som ber sitrusfrukter;Citrus bergamia
- frukt av bergamott (2)