Nynorskordboka
nepotisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein nepotisme | nepotismen | nepotismar | nepotismane |
Opphav
frå fransk, eller italiensk, av latin nepos ‘barnebarn, nevø’; jamfør -ismeTyding og bruk
det å gje særlege fordelar til slekt eller vener til dømes ved tilsetjingar