Nynorskordboka
mune
muna
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å munaå mune | mun | munde | har munt | mun! |
Opphav
norrønt munu; samanheng med minne (1Tyding og bruk
no sjeldan: vere rimeleg eller mogleg;
Døme
- dei mun vel gjere det
Faste uttrykk
- mun truskal tru;
kan hende- mun tru ho rekk bussen?