Nynorskordboka
mishalde
mishalda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mishaldaå mishalde | misheld | misheldt | har mishalde | mishald!mishaldt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mishalden + substantiv | mishalde + substantiv | den/det mishaldne + substantiv | mishaldne + substantiv | mishaldande |
Opphav
av mis-Tyding og bruk
Døme
- seljaren har mishalde opplysingsplikta