Nynorskordboka
maure 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein maure | mauren | maurar | maurane |
| hokjønn | ei maure | maura | maurer | maurene |
Opphav
norrønt maðraTyding og bruk
- slekt med små, kransstilte blad i maurefamilien;Galium
- plante av slekta maure (1, 1)