Nynorskordboka
mandant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein mandant | mandanten | mandantar | mandantane |
Opphav
av latin , av mandare; jamfør mandatTyding og bruk
person som ein annan handlar på vegner av;