Nynorskordboka
kvintett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kvintett | kvintetten | kvintettar | kvintettane |
Opphav
frå italiensk, av latin quintus; jamfør kvintTyding og bruk
- musikkstykke for fem instrument eller songrøyster
- ensemble på fem personar