Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

kuruke

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei kurukekurukakurukerkurukene

Opphav

av ku (1)

Tyding og bruk

klatt av ekstrement frå ku;
jamfør ruke (1, 2)