Nynorskordboka
kuppe
kuppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kuppaå kuppe | kuppar | kuppa | har kuppa | kupp!kuppa!kuppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kuppa + substantiv | kuppa + substantiv | den/det kuppa + substantiv | kuppa + substantiv | kuppande |
Tyding og bruk
- ta makta i eit land ved kupp (1)
Døme
- militæret prøvde å kuppe landet
- overta kontrollen eller styringa av noko
Døme
- dei kuppa dagsordenen på møtet;
- ho kuppa alltid framsetet i bilen