Artikkelside

Nynorskordboka

kukke

kukka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kukkaå kukkekukkarkukkahar kukkakukk!kukka!kukke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
kukka + substantivkukka + substantivden/det kukka + substantivkukka + substantivkukkande

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin cacare ‘skite’, jamfør dansk kakke; færøysk kukka og islandsk kúka

Tyding og bruk

særleg om barn: gå på do;
Døme
  • kukke seg ut;
  • måtte kukke