Nynorskordboka
klenging 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei klenging | klenginga | klengingar | klengingane |
Opphav
norrønt klenging; jamfør klengje (2Tyding og bruk
- det at noko festar seg
- det å vere innpåsliten eller påtrengande
Døme
- masing og klenging