Artikkelside

Nynorskordboka

klemte

klemta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å klemtaå klemteklemtarklemtahar klemtaklemt!klemta!klemte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
klemta + substantivklemta + substantivden/det klemta + substantivklemta + substantivklemtande

Opphav

gjennom svensk klämta, frå gammalsvensk klemp ‘klokkekolv’; samanheng med klepp og klamp

Tyding og bruk

slå korte slag med kolven mot ei klokke;
Døme
  • klemte med kyrkjeklokkene;
  • trikken klemtar