Nynorskordboka
kilereim
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei kilereim | kilereima | kilereimar | kilereimane |
kilereimer | kilereimene |
Tyding og bruk
reim (2) med snitt som ein kile (1, 1) til kraftoverføring