Nynorskordboka
kantate
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kantate | kantaten | kantatar | kantatane |
| hokjønn | ei kantate | kantata | kantater | kantatene |
Opphav
frå italiensk ‘song’; av latin cantare ‘syngje’Tyding og bruk
- høgstemt korverk med solostemmer og orkester
- tekst til kantate (1)