Nynorskordboka
kameleon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kameleon | kameleonen | kameleonar | kameleonane |
Opphav
gjennom tysk, fransk og latin; frå gresk khamaileon ‘jordløve’Tyding og bruk
- krypdyr av familien Chamaeleontidae som kan skifte farge etter omgjevnadene
- i overført tyding: person som stadig skiftar standpunkt etter forholda;