Nynorskordboka
intrikat
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| intrikat | intrikat | intrikate | intrikate |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| intrikatare | intrikatast | intrikataste |
Opphav
av latin intricare; jamfør intrigereTyding og bruk
innfløkt, vanskeleg
Døme
- stille intrikate spørsmål;
- ei intrikat sak