Nynorskordboka
insuffisient
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| insuffisient | insuffisient | insuffisiente | insuffisiente |
Opphav
av seinlatin insufficiens, av in- i tydinga ‘nekting’; av latin sufficiens, av sufficere ‘rekke til’Tyding og bruk
- som ikkje rekk til;som fungerer dårleg
- som er i underbalanse