Nynorskordboka
avblømd, avblømt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
avblømd | avblømt | avblømde | avblømde |
avblømt | avblømte | avblømte |
Tyding og bruk
som har mista blomstrane;
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
avblømd | avblømt | avblømde | avblømde |
avblømt | avblømte | avblømte |