Nynorskordboka
innfart
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein innfart | innfarten | innfartar | innfartane |
| hokjønn | ei innfart | innfarta | innfarter | innfartene |
Tyding og bruk
det å fare eller køyre inn mot ein stad;
til skilnad frå utfart (1)
Døme
- det var stor innfart til byen etter ferien