Nynorskordboka
immanens
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein immanens | immanensen | immanensar | immanensane |
Tyding og bruk
i filosofi: det at noko ligg i sjølve naturen til ein ting og ikkje har opphav i noko utanfor;
jamfør immanent